Langøya

I 1601 instruerte kong Christian den IV amtmannen i Bratsberg å kjøpe Langøya fra lokale bønder. Han ville anlegge saltproduksjon på øya (som pågikk fra 1602 til 1621).  

1660: Langøya avhendet av kronen til daværende rådmann i Skien, Hans Iversøn. Noen år senere solgte han til en annen Skiensborger, prokurator Hyphof. 

1780-årene. Langøya kjøpt av drangedølen Danqvart Nordman. 

1820: Isak Thorstensen Eeg og Anna Hansdatter overtok etter Danqvarts dødsbo. 

1837: Eeg og Hansdatter solgte en tomt på sydspissen av øya til Det kongelige Marinedepartement til oppførelse av et fyr, Langøytangen fyr. 

Diverse eiere. 

1858: Oppført i Jørgen Wrights dødsbo.

1858: engelskfødte James Houlder. 

1860-årene: Porsgrunnsfirmaet Vauvert og Høegh.

1877: En del av tomtene solgt til Langesundsfjordens Buxerdampskipsselskap, for bruk til sine mange taubåter. 

1884: Alfred Corning Clark.

1892: Øya forært til Clarks venn, ingeniør Jens Christian Lund Skougaard. Ved hans død gikk øya over til hans hustru og sønn, fru Lydia og løytnant Henrik Skougaard. 

1943: Løytnant Skougaards fetter, skipsreder Lorentz Severin Skougaard og hustru Astri, kjøpte Langøya og Lilløy med påstående bygninger. 

1947: Skougaard og hustru oppretter testamente. Langøya og Lilløy skal ved deres død tilfalle Langesund kommune. 

1963 og 1965: Astri dør 1963, L. Severin Skougaard døde i 1965. 

Den storslagne gave vakte selvsagt stor glede i kommunen, og de ordensregler som giverne fastsatte, at øyene skulle være naturpark, at teltslagning og åpen varme ikke var tillatt, heller ikke inntektsgivende virksomhet av noen art, at løse hunder ikke måtte medtas m.m. ble godtatt fullt ut … nedsatt et eget styre for Langøya med eget regnskap. 

Fra Langesunds historie av Jac Lund-Tangen, 1977. 


2006: Langøya fredet. Unntatt er Langøytangen fyr samt Langøya hovedgård.


Ved overgangen til 2000-tallet ble Langøya «tatt tilbake» fra flåttplage og igjengroing. Etter 2012 ble det gjort en stor dugnadsinnsats på Langøya. Med kulturavdelingen i kommunen, gjennom Anette S. Guldagers initiativ og ledelse, ble det hogd mål etter mål med uønsket underskog. Over tusen personer fra lag, skoler og foreningerbidro til at kulturlandskapet på øya ble tatt tilbake.

I 2000 ble det meste av nordenden av Langøya svidd av for å bli kvitt flåtten, som var blitt en stort problem. Flåtten ble mer eller mindre borte, sammen med all underskog, busker og kratt. Imidlertid vokste all underskogen opp igjen og gjorder øya nesten uframkommelig.

I 2006 ble øya fredet, og arbeidet med en forvaltningsplan startet så smått. I 2010 og 2011 ble forvaltningsplanen og tiltaksplanen vedtatt, og fylkesmannens miljøavdeling startet med å sette opp gjerder og kyr ble satt ut på beite for å holde underskogen nede.

De femten kyrne som beitet der om somrene, gjør en viktig jobb. De er nemlig med på oppgradere det viktige natur- og kulturmiljøet på øya.

– Det er kjempeviktig for å ta vare på de spesielle naturkvalitetene som er her ute. Her er det masse sjeldne arter av både planter, sopp og insekter, ble det sagt fra Fylkesmannen i Telemark. Kyrne bidrar til det unike livet på den fredede øya.

Kilde til ovennevnte: PD fra november 2016 og TA fra juni 2015. 

Minnestøtte oppført 1966 sier:
Til varig minne om giverne, L. Severin Skougaard og hustru, i takknemlig erindring fra Langesund
Hovedhuset, november 2020
Hovedhuset på Langøya mai 2020

Litt om hovedgården 2013-2020

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s